Tidlig i oppholdet mitt begynte jeg å lære bort å strikke på skolefritidsordningen Esperanza. Jeg begynte med noen få elever, og de strikket pannebånd. I løpet av året har noen sluttet, andre kommet til, noen har begynt på lue, og blitt ferdig, andre kom ikke så langt.
Les også: Kilder til varme
Å undervise i strikking har vært noe veldig bra. Det ga meg muligheten til å bli ekstra kjent med noen av barna, fordi vi fikk ekstra tid sammen uten at alle de andre forstyrret. Jeg har også fått dele kunnskap om noe jeg selv er veldig interessert i. I Colombia er det ikke så vanlig å strikke. Det er noe mer vanlig å hekle. Slik har jeg fått bidra til å lære bort noe helt spesielt, som de ikke lærer av noen andre.
Les også: Se så fine de ble!
Det er flott å kunne se hele prosessen når barna lærer. Fra de ikke skjønner hvordan de strikker en rett maske, til de lærer å legge opp, strikke rett og vrang, og til slutt feller av og avslutter en lue. Fra de mister masker og gjør feil hele tiden, til de strikker vakkert og feilfritt. Fra de blir frustrert fordi de ikke skjønner, til å se dem stolte over et ferdig arbeid.
Les også: – Jeg synes det er fint, fordi jeg kan lære noe annet
Nå har jeg holdt den siste klassen i strikking. Mange rakk akkurat å bli ferdige med å strikke lue, andre er nesten ferdige. I den siste klassen delte jeg ut et ekstra garnnøste til barna, og alle fikk pinner og en stoppenål for å kunne fortsette å strikke hjemme. Jeg satser på at nå klarer de seg selv.
Flere av barna har vist sin takknemlighet til meg for det jeg har lært dem. De har fortalt meg det, gitt meg klemmer, og noen har også gitt meg gaver. Gruppa jeg underviste om morgenen lagde en liten bok med hilsener, og en av guttene ga meg et bilde med colombianske ikoner for å henge opp. En annen av guttene gjorde meg virkelig stolt. Da han var ferdig med lua si, la han opp til en ny lue, strikket den ferdig på to dager, og ga den til meg. Han ble skikkelig flink til å strikke, og ville rekke å lage en lue til meg før jeg dro.
Jeg er stolt og imponert over alle barna som har vært med meg på strikkekurs. Jeg har blitt glad i dem, og håper de fortsetter å strikke.
Bønneemne:
Be for barna på strikkekurset. Be for at de skal kunne fortsette å strikke, selv om jeg ikke er der. Be Gud velsigne hendene deres slik at de bruker dem til å lage pene ting.
miriamalsvik.com 